Afrika dagbok
14 august kom vi til Cape Town etter en lang reise som startet på morgenen den 13 august. Turen ned gikk knirkefritt …for de fleste av oss. Hilde var en smule bedugget av flyets flotteste rødvin:) skal ikke si mer om hvordan det endte, hehe:)
Cape Town
På tur far Cape Town flyplass til der vi skulle bo så kjørte vi forbi et stort slumområde, det er enkelte sjeler som kunna hatt det bedre…

Da Apartheide startet i Sør- Afrika gikk det ut på å skille de ulike rasene fra hverandre. Rasene ble delt inn i blant annet fargede(blandet rase), sorte(Afrikanere), hvite og ellers ut fra hvor de kommer i fra. Distrikt 6 var et distrikt hvor alle de forskjellige rasene kom godt overens med hverandre og levde et fredfullt liv. Apartheid regjeringen likte ikke dette og bestemte seg for å gjøre distrikt 6 om til et distrikt for de hvite. Det blei arrangert en opprydding i de ulike rasene hvor de fikk hvert sitt pass hvor det stod i hovedsak hvilket nytt distrikt de hadde blitt tildelt og hvilken rase de var. Hvis de nektet eller hadde glemt å ta det med og de ble stoppet og undersøkt så endte det ofte med at de ble fengslet eller henrettet. De splittet opp familier hvor mor og far var ulik rase og ble sendt til hvert sitt distrikt. Barn ble sendt med mor, noe som førte til at far ikke fikk være en del av barnas oppvekst. Det var en ordning på besøk, men det var en lang søkeprosess som kunne ta opp til 6 mnd eller mer. Distrikt 6 ble jevnet med bakken og ble bygd opp på nytt, men kun for hvite. Under apartheide så var det mange som flyktet landet i håp om et bedre liv. I dag er det mange som begynner å vende tilbake til sin opprinnelse, men de har ingen hjem å komme til. Regjeringen har lenge lovet å bygge opp hus til de som fikk fratatt sine hjem, de startet med noen hus og det ble med det….

Vi bodde i Long street på Carnival Court. Det var flott å bo der, generelt god standard og trygt område. Alt var veldig tilgjengelig i den gaten, alt fra vaskeri, restauranter, kafeer, internett kafé, ulike butikker indisk bad osv… det var en del bråk fra baren der vi bodde, men med sov i ro i ørene gikk det veldig bra.

Det var mange aktiviteter man kunne benytte seg av. Vi startet rolig med å teste ut et stort kjøpesenter og noen restauranter. Det var mye å kjøpe og mye godt å spise. Vi testet ut en nydelig restaurant i Long Street som heter Mama Afrika. Der kunne man bare velge fra det afrikanske dyrelivet som er her nede. Jeg og Martin ble veldig fristet til å teste smaken av Afrika. Jeg prøvde springbukk og Martin prøvde kvernet struts, NAM!

Etter hvert dro vi ut til Robben Island. Vi tok en ferge ut til øyen, voy voy det var mye bølger. Hehe…
Da vi kom fram så stod det tre busser og ventet på oss, hver buss hadde en gaid som delte historien fra denne øyen med oss. Vi fikk en rundtur rundt og over øya. Tilslutt fikk vi gå inn i fengslet hvor blant annet Nelson Mandela var fange i 18 år. Det var veldig spesielt! Selve fengslet hadde fangene bygd selg med lite utstyr og hardt arbeid. Vi fikk også se på cellen til Nelson Mandela. Stusselig.. Visningen ble holdt av en tidligere fange, det var spesielt og spennende. Da vi var ferdig i fengslet så dro jeg og Ann - Heidi ned på stranden for å se på pingvin stammen som holder til der, de var så søt:)

Vi fant ut at vi trengte litt mer utfordring på neste aktivitet og bestemte oss for å dra på Hvit Hai dykking. Det var en lang kjøretur til (husker ikke hva det het der) da vi kom fram stod det en nydelig frokost og ventet på oss. Etter å ha fått litt informasjon så dro vi ned til båten som skulle ta oss med ut mot Dyer Island som låg et godt stykke ut på havet hvor buret ventet på oss i vannet. De festet buret til båten og delte oss som var men inn i tre grupper. Buret kunne romme fem stykker av gangen. Så vi fikk alle være sammen. Hehe, det er noe med det råeste jeg har opplevd hittil! Den første gruppen opplevde at haien beit i buret. Det var tre forskjellige hai som sirklet rundt båten. Jeg og Hilde gav dem navn for å kunne skille dem fra hverandre, så da ble det til at de het scar, hvit finn og dumbo. Den minste haien var ca. to meter og den lengste var ca. tre og en halv meter. Gjennomsnitts størrelsen på en hvit hai ligger på rundt syv meter, men på grunn av at mange av de store haiene blir drept på grunn av at jegerne ønsket å få en god inntjening av å selge kjeven så er det sjeldent at man ser de større enn tre meter. Det som er så dumt er at de må ha en ganske stor størrelse for å kunne føde… ja, jeg har fått et helt annet syn på de farlige, men nydelige dyrene. På båtturen klarte Martin å spy åtte ganger, huff..hehe:) Da vi kom tilbake fra båtturen fikk vi litt kaker for de som ikke var sjøsyk og litt ingefær øl for de som var det:) så satte de på en film fra båten, oss og haiene. Etter det fikk vi et sertifikat hvor de selvfølgelig hadde klart å skrive navnet mitt feil, det står : IN AFRICAN SEAS AND STORMY WINDS, YOU FACED THE CAPE`S GREAT WHITE SHARKS. IN SO DOING, YOU HAVE ADDED TO OUR EFFORTS TO CONSERVE THESE MAGNIFICENT CREATURES. THEREFORE YOU, FAYMAN BERNTSEN, HAVE BEEN AWARDED THIS CERTIFICATE FOR YOUR EXPERIENCE IN THE STRAITS OF DYER ISLAND UNDER THE GUIDANCE OF THE ABLE CREW OF WHITE SHARK PROJECTS. Dette var den 17 aug.09. web sidene er:www. Whitesharkprojects.co.za/conservation

Dagen før avreise fra Cape Town så bestemte vi oss for å bestige Table Mountain, men det var meldt en kald front og vi bestemte oss for å ta heis opp i stede. Martin og Ann - Heidi var for utålmodig for den lange køen vi ble stående i, så de bestemte seg for å bestige Lion Head Mountain som er et fjell like ved Table Mountain. MEN det de ikke viste var at køen bevegde seg rimelig raskt selv om…:) da vi kom opp på Table Mountain møtte vi en nydelig natur og en fantastisk utsikt. Fjellet er så å si flatt på toppen og steinene er nydelig formet av regnet. Det var flotte blomster og noe dyreliv:)

Busstur fra Cape Town gjennom Namibia til Zambia
Så var det avreise dag, vi hadde valget mellom å ta fly eller å ta buss. Det blei buss:) det var en lang busstur, men det var verdt det. Vi startet fra Cape Town og kjørte opp mot grensen til Namibia, det var en nydelig og frodig natur oppover. Da vi kom fram til grensen måtte alle ut for å få stempel i passet, men det var noen passasjerer som måtte identifisere sin bagasje som de tollvaktene hadde vært å hentet fra hengeren. Hver passasjer stilte seg ved sin bagasje og måtte åpne den framfor oss andre på bussen. De la bare tingene på bakken og leitet ivrig. Det var noen som måtte bli igjen på grensen fordi de hadde ulike ting de skulle ta over grensen for å selge. Da dette var over måtte vi stoppe på Namibia sin grense post og ut for å stemple i passet. Etter hvert kom vi fram til hovedstaden i Namibia Windhoek hvor vi måtte vente i tolv timer på neste buss. Vi tok oss en titt i byen sammen med et dansk par vi måtte på bussen, de sku vist reise jorden rundt eller noe slikt, men de var allerede godt på vei. Det var lite å se i denne byen, det var en fin kirke og en nydelig park det var stort sett det. Men det var damer som gikk i tradisjonelle koler med hodeplagg som hadde horn:) Bussen vi hadde tatt fra Cape Town og til Windhoek var av norsk standard med fot len og greier. Da vi skulle videre oppover byttet vi til en litt dårligere standard, men fortsatt fin buss. Hehe, men etter noen timer stoppet den bussen for godt på en bensinstasjon ute i intet midt på natten. Det rareste var at det var full fest der og masse lokale. Etter seks timer kom det en annen buss av samme type, bare litt dårligere plass. Turen videre ble varm og heftig, vi satt helt framme uten airconditioning og uten gardin oppe i over etasjen:) Det var mye flott å se, ulike dyrearter, nydelig solnedgang og soloppgang, leirhytter med stråtak, mennesker som bar mat og vann dunker på hode, folk som sto å fisket osv… det ble bare varmere og varmere jo lengre opp i landet vi kom. Hver gang vi skulle ut og inn av bussen så skallet jeg i taket , det var unormalt lavt tak…au:) Ca. tre timer før Livingstone stoppet bussen slik at vi kunne strekke på oss og gå på et mer ordentlig do. Da jeg kom ut av toalettet så jeg bare bussen dra uten meg, fy flate! Jeg har aldri følt noe så grusomt før. Alt lå på bussen av tingene mine bortsett fra passet. Da jeg snudde meg ser jeg at de andre også var igjen på bensinstasjonen. Det som skjedde var at de hadde "glemt" å informere om at bussen skulle kjøre en annen plass for å hente noe. Den kom tilbake etter ca. en time:) voy voy… da den endelig var kommet tilbake og man kunne begynne å roe seg ned var det rett mor grensen til Zambia og det var samme prosedyre i forhold til stempling av passet.

Zambia
Vi ble hentet på bussholdeplassen i Zambia av fem menn som kom i en varebil:) De kjørte oss først til Superspar for å handle mat og så rett opp til der vi skulle bo. Alle stormet inn i huset og skulle vise oss rundt. Vi hadde fått vite at det var oppusset og grei standard der, så da vi kom inn der ble vi stående som noen spørsmålstegn. Det var ikke oppusset der for å si det slik:) Husdyr hadde vi nokk av, det var ca. 10 kakerlakker i hver kasserolle pluss ellers i huset, samt noen store tunge rotter som bodde på loftet. Vi hadde mange fremmede som kom på besøk og noen skulle til og med bo der sammen med oss:)hehe, det e litt komisk:) Vi hadde husvakt døgnet rundt og ytterdøren stod på vid gap dag som natt. Så vi bestemte oss for å flytte ned til Jollyboys. Praksisen til meg og Martin starter ikke før den syvende september så vi bedriver noe av tiden til å lese og skrive oppgaver. Her bor vi kjempe bra og trives godt. De første seks dagene bodde vi på åttemanns dorm, det gikk helt flott. Nå har vi flyttet inn i en liten, men koselig leilighet med eget kjøkken og bad:) Denne Lørdagen som var så ble vi invitert på en avskjedsfest som var for en venn av min veileder. Festen ble holdt på Fez bar, det var jeg og Hilde som dro. Det var god mat og bra musikk. Plutselig ser jeg en av de lokale går rundt på dansegulvet med en ølflaske på hodet og solbriller på. Hehe… Han danset og vandret rundt med den flasken fram til at vi bestemte oss for å dra til et diskotek nede i byen. Vi var syv stykker i en falsk taxi som dro nedover, han som festen var ment for er to meter høy og 90 kilo, han satte seg på ei dame i framsetet, hehe. Da vi kom inn på diskoen spilte de veldig bra musikk, bedre enn i Tromsø:) Jeg tok utfordringen og danset med mye hofter og den slags:) hehe plutselig begynner alle å danse likt og den damen han to meter fyren satt på fanget til, kom og hentet meg for å lære meg afrikansk dans:) veldig artig! Det var veldig rart å være nærmest den eneste hvite på dansegulvet.

Her nede får vi virkelig føle på at vi er annerledes ved at vi får blikk og folk som roper kviting etter oss:) jeg føler meg sett får å si det slik:)

12.september.2009
Hehe, lurer på hvor lang tid det skal gå før jeg er vandt til de pengene de har hær nede:) Kwachaer deres penger:) De har ingen mynt og pengene har en veldig lav verdi. 2500kr er ca 2000 000KW. Når vi er ute å spiser kan vann koste rundt 5000KW og en middag rundt 25000KW så en middag blir da ca rundt 30 kr.

Den 3.sep. slappet vi av på dagen, dro ut for å spise på kvelden. Før vi dro for å spise var vi på Superspar for å handle inn litt mat før helgen, så står jeg der i kassen å skal betale!!! Plutselig kommer det dalende ned en oransje hårete STOR edderkopp silende ned fra taket RETT FORAN ØYAN PÅ MÆ!!!!!fy fan kor æ hylte op rygga i den køen! Den landet på brødet og stod det og så på meg med STORE svarte øya!!! Fysj. A-H syns den så ut som en teddy bamse! syke menneske!

Den 4.sep. dro vi på lion encounter, det var fantastisk!!!!! Før vi skulle møte løvene ble vi sittende rundt et bord for å få den informasjonen vi trengte før vi ble introdusert for løvene. Beskjeden var at vi skulle bruke en pinne vi fikk utlevert til å holde de på avstand hvis de begynte å gå mot oss eller hvis de skulle leke, vi måtte ikke ta de på hode, ansikt eller ørene for det kunne oppfattes feil. Da vi kom ned til der vi skulle møte løvene så vi lenger oppe i skråningen 4 store løveunger på ca 1 år komme traskende mot oss. Da de var helt nede der hvor vi var så slengte de seg bare ned på bakken og slappet av, de blir litt sløve på dagen når det er så varmt. Det var første muligheten vi fikk til å sette oss ned med dem og kose de på ryggen og magen:) åh de var så søt!!! Da alle hadde fått tatt det perfekte bilde så reiste de seg og gikk den vante løypen de går hver dag. Vi fulgte etter og strøyk dem på ryggen mens de gikk og hålt dem i halen. Ja, det var en fantastisk opplevelse!

Etter løvene dro vi på en fin restaurant og spiste nydelig mat for en billig penge.
Så dro jeg, Martin , Hilde og Ann-Heidi til vic.falls for å se på fullmåne og regnbue. Det er vel en av de få plassene eller den eneste plassen i verden hvor man kan se regnbuen opp mot månen. Det var fantastisk nydelig:) vi kunne ikke gå over til selve foss siden fordi det var ville elefanter der da. Vi var litt uheldige å gikk glipp av regnbuen opp mot månen, men vi fikk jo sett dem hver for seg:).

Da vi var ferdig der ble vi invitert på kos i sandkassa(bakgården) til Siv- Hege(min og Martin sin veileder), der koset vi oss med litt øl og musikk. S-H hadde fått besøk av to norske venner, Sigurd og Karl- Erik. Så vi alle sammen dro ut på byen for å se, det ble mye dans og moro (nei mamma jeg drakk ikke mye:))

Dagen derpå slappet vi av på solsenga og i Chill out zone.

Den 6.sep. dro jeg og Hilde på olga`s og tok oss en pizza til frokost/lunsj:) da vi kom hjem badet vi litt og slappet av før vi dro til Devil`s pool. Devil`s pool er på kanten av vic.falls, man kan se rett over kanten og rett i døden. Det er et lite "basseng" som er laget av strømmen av fossen selv. Det var nydelig!!!det skal jeg gjøre igjen. Det var meg, Hilde, S-H, Sigurd og K-E som dro dit, men jeg skal dra med A-H og Martin også en gang. Vi hoppet ut i bassenget, hilde var skit redd. Resten av dagen koset vi oss i chill out zone utover kvelden. Huff, jeg fikk latterkrampe på rommet og naboen banket i veggen til meg:)

Mandag de 7.sep. første arbeidsdag:) ufattelig mye å gjøre og sette i gang. Herlige barn vi skal jobbe med, gleder meg til å komme ordentlig i gang. Første uke skal vi ha observasjon for å se hva og hvem vi ønsker å jobbe videre med. En gang i uken skal vi på outreach, som er å dra ut til forskjellige landsbyer hvor de bor i leirhytter med stråtak:)

Senere den dagen dro jeg, Hilde, Sigurd og Karl-Erik ut til Zimbawe bruen for å hoppe i strikk:) hjelp!!! Har aldri vært så redd i mitt liv!!! Det var bare jeg og Sigurd som skulle hoppe i strikk. S-H kom også, men hun hoppet med feste rundt livet, det heter swing. Fy flate for et adrenalin kikk!! Det kostet rund 700 000 KW. Ca 750kr. Det var meningen at Sigurd skulle være først, så det var jeg forberedt på. Plutselig ropte de på meg og skulle ha meg til å hoppe først, fy flate da klikket det litt for meg. Jeg ble stresset og dårlig, men labbet ut på platten der de skulle feste alt sikkerhetsutstyret på meg. Ansiktet mitt blikket og var dovnet bort. De filmet meg og lurte på om jeg ønsket å si noen ord til min familie… jeg klarte ikke tenke klart, men fikk krestet ut ; elske dåkker. Hehe. Så sir han ene kom hit til hvor jeg er så skal jeg feste strikket til deg, da føltes det som om jeg skulle besvime! Da det var gjort snudde han meg ut mot elva og begynte å telle(jeg fikk ikke med meg tellingen, men har det på film, hehe). Fan hvor skit redd jeg var da!! Så dyttet han meg. Den følelsen av fritt fall…. Nesten umulig å beskrive den må oppleves. Det var skrekkblandet fryd. Alt blodet mitt gikk til haue, fingrene dovnet bort og ble i en spesiell posisjon samme med munnen, hehe, snodig. Jaja, så har man gjort det og…

Den samme kvelden dro vi på olga`s for å spise og dele bilder. Den natta våknet jeg med en dårlig følelse av matforgiftning. Jeg sprang til felles toalettene og hadde oppkast og diaré, fy flate det var ille. Hadde ingen kontroll. Var sengeliggende i to døgn!

Torsdag den 10.sep kunne æ dra på jobb igjen:). Denne dagen hadde vi ikke noen pasienter så vi dro ned for å bli kjent med de ansatte og barna. Da jeg satt på skolebenken og så rundt i klasserommet var det helt uvirkelig at jeg var der, det er jo bare sånt man ser på TV`n. Det er veldig vanskelig å sette ord på det man opplever her nede med tanke på kultur, fattigdom, sykdom, behandling osv… alt er så fjernt.

Fredag den 11.sep. MAMMAN MIN FYLLER 60 ÅR:)GRATTIS MAMMA, STOR KLÆM. Jeg og Martin dro ned til nærmeste baker og kjøpte en kake for å feire mamma og Hilde som hadde bursdag den 8.sep. jeg skulle få dem å skrive Ragnhild og hilde på kaken, jeg skrev på en lapp med store blokkbokstaver. Hehe, men det blei Ragnhilo og Hilda. Haha. Men det va ikke ei go kaka paa smak, savne mamma sine kakeJ

I dag blir det en rolig dag med oppgaveskriving, soling, blogging og den slags...